Det er med bakgrunn i en artikkel i Nordlys, en av nord-norges største lokalaviser, at jeg syns det er på tide å ta opp et tema jeg selv lenge har ment har blitt et problem. Og det er utmåling av straff og lengden av den.
Artikkelen i sin helhet kan leses her.
Rask oppsummert var det i dette tilfellet en mann som når han drak ble voldelig. Ikke noe unormalt fenomen. Men her har mannen uprovosert gått til angrep på en sovende mann. En mann uten mulighet til å forsvare seg. Når han samtidig med angrepet uttaler at det bare skal være blodflekker igjen av fornærmede når han er ferdig med ham føler jeg at straffen på 120 dagers betinget fengsel ikke er proporsjonal i forhold til forbrytelsen tiltalte faktisk er dømt for.
Når i tillegg fornærmede ikke ønsker å anmelde tiltalte i frkt for represalier syns jeg det sier mer om alvorlighetsgraden bak.
Om det er påtalemyndigheten som legger til grunn for lav straff eller om det er retten som legger straffen lavt er ikke mulig å lese ut fra dommen. Men uansett, etter min mening er straffen for lav i slike voldssaker på en generel basis.
Slik som hendelsesforløpet har vært i den overnevnte saken syns jeg at det å reagere med ubetinget fengsel absolutt burde vært på sin plass. Samt i tillegg en betinget straff for å gi klare signaler til tiltalte at slike handlinger ikke aksepteres og at ved en ny slik handling vil en strengere straffeutmåling bli lagt til grunn.
Jeg kan av egen erfaring som saksbehandler i en tingrett skrive under på at jeg har sett en del straffeutmålinger som nok vil ryste rettsfølelsen til mange. Et annet eksempel som kan nevnes er en sak fra et norsk småsted. Det oppståd en slåsskamp på den lokale busstasjonen. Det var flere personer som gikk til angrep på en. Riktignok ikke umotivert. Men provokasjonene var fremsatt i alkoholpåvirket stand og alvorlighetsgraden langt under det som kan sies å rettferdiggjøre vold.
Under slåsskampen ble den ene slått ned og havnet på asfalten. Da tok en av de andre tiltalte i den saken springfart og sparket ham rett i hodet. Som dommeren under rettssaken så fin sa det: Tok et straffespark mot hodet. Dette ble tiltalte belønnet med 90 dagers fengsel.
Etter min mening er dette bortimot å likestille med drapsforsøk. Du bør være klar over at slikt spark mot hodet ville kunne føre til alvorlige skader, og mulig død. I denne saken gikk det heldigvis bra og fornærmede fikk ingen alvorlige skader. MEN jeg mener at skadepotensialet i en slik handling er såpass stor at det burde føre til en mer alvorlig reaksjon mot tiltalte. At en straff på minst 150 dagers ubetinget fengesel hadde vært på sin plass er jeg ikke i tvil om. Samt betinget fengsel som en preventiv funksjon.
torsdag 7. mai 2009
torsdag 6. november 2008
Når skal domstolene bli enig?
Leser i VG i dag om en ambulasesjåfør som har kjørt motorvogn i påvirket tilstand. Dette har riktig nok skjedd på fritiden til sjåføren. Hele artikkelen kan leses her.
Som nevnt i artikkelen er utgangspunktet at dersom en har promille over 1,2 skal retten til å føre motorvogn inndras i minimum to år. Sjåføren i dette aktuelle tilfellet hadde 1,4 i promille, altså en promille over de føringer som er lagt på dette området. Således skulle førerkortet vært inndratt i minimum to år.
Men tingretten har her lagt til grunn at siden vedkommede er ambulansesjåfør, altså yrkessjåfør, bør inndragningen settes noe kortere da dette vil få store konsekvenser for domfelte.
Men er det ikke mer rimelig å anta at en yrkessjåfør bør være mer klar over de farer, og da spesielt en ambulasesjåfør, som kan forekomme ved promillekjøring? Det er etter min mening på sin plass å dømme like hardt om ikke strengere for yrkessjåfører som kjører med promille som den vanlige mann i gata.
Her er personer som faktisk er avhengig av førerkort for å kunne utøve sitt yrke, da bør de høyeste grad ikke utføre handlinger som kan ende i at førerkortet blir inndratt, altså at de blir arbeidsløse.
Her være seg det å være mer aktsom i trafikken, ikke kjøre over fastsatte fartsgrense og da ikke minst promillekjøring.
Det som er problemet her er at faktisk flere tingretter har et delt syn i denne saken. Noen tingretter har domsavsigelser som går mot det jeg måtte mene. Mens nå sist i VG tingretter som heller i motsatt retning. At siden de er yrkessjåfører og avhengige av førerkort bør de få en mildere straff.
Etter min mening er det viktig at tingrettene er i harmoni på dette punktet. Og at det ikke må ankes høyrere opp i rettssystemet for at en skal få en avklaring på det. Her kan en også risikere at lagmanssrettene har rundt om i landet har forskjellig syn på nettopp denne saken.
Er det ikke rimelig å kreve at en yrkessjåfør er mer klar over de farer som er i trafikken og således ved overtredelser bør straffes like hardt om ikke hardere?
Som nevnt i artikkelen er utgangspunktet at dersom en har promille over 1,2 skal retten til å føre motorvogn inndras i minimum to år. Sjåføren i dette aktuelle tilfellet hadde 1,4 i promille, altså en promille over de føringer som er lagt på dette området. Således skulle førerkortet vært inndratt i minimum to år.
Men tingretten har her lagt til grunn at siden vedkommede er ambulansesjåfør, altså yrkessjåfør, bør inndragningen settes noe kortere da dette vil få store konsekvenser for domfelte.
Men er det ikke mer rimelig å anta at en yrkessjåfør bør være mer klar over de farer, og da spesielt en ambulasesjåfør, som kan forekomme ved promillekjøring? Det er etter min mening på sin plass å dømme like hardt om ikke strengere for yrkessjåfører som kjører med promille som den vanlige mann i gata.
Her er personer som faktisk er avhengig av førerkort for å kunne utøve sitt yrke, da bør de høyeste grad ikke utføre handlinger som kan ende i at førerkortet blir inndratt, altså at de blir arbeidsløse.
Her være seg det å være mer aktsom i trafikken, ikke kjøre over fastsatte fartsgrense og da ikke minst promillekjøring.
Det som er problemet her er at faktisk flere tingretter har et delt syn i denne saken. Noen tingretter har domsavsigelser som går mot det jeg måtte mene. Mens nå sist i VG tingretter som heller i motsatt retning. At siden de er yrkessjåfører og avhengige av førerkort bør de få en mildere straff.
Etter min mening er det viktig at tingrettene er i harmoni på dette punktet. Og at det ikke må ankes høyrere opp i rettssystemet for at en skal få en avklaring på det. Her kan en også risikere at lagmanssrettene har rundt om i landet har forskjellig syn på nettopp denne saken.
Er det ikke rimelig å kreve at en yrkessjåfør er mer klar over de farer som er i trafikken og således ved overtredelser bør straffes like hardt om ikke hardere?
onsdag 20. august 2008
Fagpersonell inn i domstolene.
Lesten en artikkel på Dagbladet sine nettsider, link finner du her.
Artikkelen bør leses først.
Det jeg kan se ut i fra artikkelen er at de to meddommerene i tingretten, som er personer oppnevnt av kommunen til å sitte som meddomere i flerdommersaker, er totalt uenig med fagdommeren. De kommer til to helt forskjellige konklusjoner. Mens de to meddommerene mener at NVS har opptredd aktomt når det gjelder sikringsarbeidet så mener fagdommerene at NVS har opptredd grovt uaktsomt. De er på hver sine ytterpunkter.
Ideen med meddommere i retten, at en skal dømmes av sine likemenn er forsåvidt god. Men når det kommer til slike saker som, etter min mening, krever en relativt høy faglig kompetanse til å vurdere så lar det seg ikke gjøre. Du er utdannet lærer og jobber på Frogner. Så skal du dømme i en sak og etter lover og forskrifter du har minimal eller ingen kjennskap til.
Det virker til tider som at en er tilbake i sofistenes tid, at den som var best til å overbevise var den som vant saken. Det ser ut som at lover og regler ikke legges til grunn for avgjørelser, vitnemål fra eksperter (Arbeidstilsynet) sees bort fra og legges liten vekt på.
Dette blir for meg ikke rett.
Artikkelen bør leses først.
Det jeg kan se ut i fra artikkelen er at de to meddommerene i tingretten, som er personer oppnevnt av kommunen til å sitte som meddomere i flerdommersaker, er totalt uenig med fagdommeren. De kommer til to helt forskjellige konklusjoner. Mens de to meddommerene mener at NVS har opptredd aktomt når det gjelder sikringsarbeidet så mener fagdommerene at NVS har opptredd grovt uaktsomt. De er på hver sine ytterpunkter.
Ideen med meddommere i retten, at en skal dømmes av sine likemenn er forsåvidt god. Men når det kommer til slike saker som, etter min mening, krever en relativt høy faglig kompetanse til å vurdere så lar det seg ikke gjøre. Du er utdannet lærer og jobber på Frogner. Så skal du dømme i en sak og etter lover og forskrifter du har minimal eller ingen kjennskap til.
Det virker til tider som at en er tilbake i sofistenes tid, at den som var best til å overbevise var den som vant saken. Det ser ut som at lover og regler ikke legges til grunn for avgjørelser, vitnemål fra eksperter (Arbeidstilsynet) sees bort fra og legges liten vekt på.
Dette blir for meg ikke rett.
tirsdag 13. mai 2008
Double Jeopardy
I dag leste jeg en artikkel hos nettavisen (tv2). Artikkelene finner du her.
Artikkelen bør leses før du leser innlegget.
Ideen med såkalt Double Jeopardy er at en ikke skal kunne bli dømt eller rettsforfulgt mer enn èn gang for en forbrytelse en har begått eller ikke. Enkelt oppsummert betyr det at dersom du raner en bank, blir frifunnet så kan du ikke rettsforfølges på nytt for den forbrytelsen. Det stiller seg annerledes når det gjelder anke m.m. Da en anke innebærer at den første avgjørelsen ikke blir gjort rettskraftig før en ankebehandling er gjort evt. før en ankesak er tatt opp til ny behandling.
Etter det jeg kan se av artikkelen så er her (jeg velger å omtale han som svensken) tidligere tiltalt for bedrageri og dobbeltdrap. Han ble således dømt for bedrageri men frikjent for dobbeltdrap. Dette er noe som er lovfesten i den europeiske menneskerettskonvensjonen som vi har pålagt oss selv å følge. Dette inkluderer selvfølgelig oså Sverige siden de er medlem av EU.
Så er det så enkelt at han ikke trenger å bekymre seg for straff?
Her må vi kanskje se på EMK (innkorporert via menneskerettsloven i Norge men også gjeldende for Sverige).
Art 4. Rett til ikke å bli stilt for retten eller straffet to ganger
Artikkel 2 snur derimot helt på flisa. Nå er ikke jeg så veldig godt kjent med det svenske rettsvesenet. Men vil anta at det er rimelig grunn til å tro at saken vil bli tatt opp til ny behandling dersom det skulle dukke opp nye rimelig viktige fellende bevis, i denne saken de to han angivelig skulle ha drept.
Vil ikke dette svekke litt av rettssikkerheten for perosner som er tiltalt, men blir frifunnet?
For å prøve å lage et illustrrende eksempel kan vi tenke oss følgende:
Du er tiltalt, hva er egentlig irrelevant her. Du blir frifunnet. Veldig fornøyd med det egentlig. Så finner påtalemyndighetene nye, som de mener er avgjørende, beviser. Du blir tiltalt på nytt. Ny belastning med ny rettssak. Du blir frifunnet. Nye bevis dukker opp osv.
Dette er ett veldig enkelt og ukomplisert eksempel.
Men, og her kommer "mennet", på den andre siden. De som blir tiltalt og funnet skyldig i forbrytelser de ikke har gjort. Dersom en skulle følge prinsippet om double jeopardy helt til det ekstreme som det gjøres tildels i amerikanske filmer (Film: Double Jeopardy) Der hovedrolleinnehaveren står fritt til å drepe mannen, som hun i utgangspunktet var uskyldig dømt for mordet på siden hun allerede er blitt dømt for drapet. Dersom punkt 2 ikke hadde kommet il anvendelse vil en vel ikke hatt noen bruk for gjenopptakelseskommisjonen m.m. En kunne vel kanskje tenkt at ved å ikke ha den, at en lente seg tilbake og mente at rettssystemet det er 100% vanntett. Hva kan gå galt når en har en dommer og to vanlige borgere som skal dømme i vanskelig straffesak?
Artikkelen bør leses før du leser innlegget.
Ideen med såkalt Double Jeopardy er at en ikke skal kunne bli dømt eller rettsforfulgt mer enn èn gang for en forbrytelse en har begått eller ikke. Enkelt oppsummert betyr det at dersom du raner en bank, blir frifunnet så kan du ikke rettsforfølges på nytt for den forbrytelsen. Det stiller seg annerledes når det gjelder anke m.m. Da en anke innebærer at den første avgjørelsen ikke blir gjort rettskraftig før en ankebehandling er gjort evt. før en ankesak er tatt opp til ny behandling.
Etter det jeg kan se av artikkelen så er her (jeg velger å omtale han som svensken) tidligere tiltalt for bedrageri og dobbeltdrap. Han ble således dømt for bedrageri men frikjent for dobbeltdrap. Dette er noe som er lovfesten i den europeiske menneskerettskonvensjonen som vi har pålagt oss selv å følge. Dette inkluderer selvfølgelig oså Sverige siden de er medlem av EU.
Så er det så enkelt at han ikke trenger å bekymre seg for straff?
Her må vi kanskje se på EMK (innkorporert via menneskerettsloven i Norge men også gjeldende for Sverige).
1. Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats domsmyndighet, for en straffbar handling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og rettergangsordningen i straffesaker i denne stat.
2. Bestemmelsene i forrige avsnitt skal ikke være til hinder for å gjenoppta en sak i samsvar med vedkommende stats lov og rettergangsordning i straffesaker, hvis det foreligger bevis for nye eller nyoppdagede omstendigheter eller hvis det i den tidligere rettergangen har vært en grunnleggende feil, som kunne påvirke utfallet av saken.
Artikkel 2 snur derimot helt på flisa. Nå er ikke jeg så veldig godt kjent med det svenske rettsvesenet. Men vil anta at det er rimelig grunn til å tro at saken vil bli tatt opp til ny behandling dersom det skulle dukke opp nye rimelig viktige fellende bevis, i denne saken de to han angivelig skulle ha drept.
Vil ikke dette svekke litt av rettssikkerheten for perosner som er tiltalt, men blir frifunnet?
For å prøve å lage et illustrrende eksempel kan vi tenke oss følgende:
Du er tiltalt, hva er egentlig irrelevant her. Du blir frifunnet. Veldig fornøyd med det egentlig. Så finner påtalemyndighetene nye, som de mener er avgjørende, beviser. Du blir tiltalt på nytt. Ny belastning med ny rettssak. Du blir frifunnet. Nye bevis dukker opp osv.
Dette er ett veldig enkelt og ukomplisert eksempel.
Men, og her kommer "mennet", på den andre siden. De som blir tiltalt og funnet skyldig i forbrytelser de ikke har gjort. Dersom en skulle følge prinsippet om double jeopardy helt til det ekstreme som det gjøres tildels i amerikanske filmer (Film: Double Jeopardy) Der hovedrolleinnehaveren står fritt til å drepe mannen, som hun i utgangspunktet var uskyldig dømt for mordet på siden hun allerede er blitt dømt for drapet. Dersom punkt 2 ikke hadde kommet il anvendelse vil en vel ikke hatt noen bruk for gjenopptakelseskommisjonen m.m. En kunne vel kanskje tenkt at ved å ikke ha den, at en lente seg tilbake og mente at rettssystemet det er 100% vanntett. Hva kan gå galt når en har en dommer og to vanlige borgere som skal dømme i vanskelig straffesak?
Abonner på:
Innlegg (Atom)