Student - Kampen for overlevelse

I Norge er vi så heldige at et er gratis å gå på skole, til og med på universitet. Ser en bort fra ca. 800 kroner i semesteravgifter og rundt 10.000 kroner i bøker så er det faktiskt helt gratis. Og dette er jo kjempeflott, det skal ikke legges skjul på det. Her er vi nok veldig heldig i forhold til hvordan det f.eks er i USA.

I tillegg til at det er gratis å gå på skole i Norge så har en faktisk en statlig ordning med tilskudd til alle som studerer. Lånekassen gir stipend og lån til alle som skal ta høyere utdanning. Per dags dato utgjør dette 82.900 kroner i lån. Noe av det blir selvfølgelig omgjort til stipend når du har bestått eksamen.

Slik som de forskjellige regjeringene har lagt det opp de siste årene er det forventet at en skal studere 100%. Et studie skal være normert som en 8-4 jobb.

Desverre er det i dag slik at for de fleste er det nødvendig å ha en deltidsjobb i tillegg til studiene. For å si det ganske enkelt 82.900 kroner er ikke all verden når en skal betale både for mat, hus, strøm telefon m.m. i løpet av et helt år.

De fleste universiteter og høgskoler ligger i byer der det er press på boliger. Dette delvis på grunn av studentene selv. Her jeg bor, i Tromsø, er boliger meget høyt priset, både dersom en vil kjøpe og dersom en vil leie. Skal en leie en hybel/lelilighet i Tromsø og forvente å få en relativt grei standard må en ut med rundt 4000 kroner som et absolutt minimum. Da er ikke strøm inkludert.

I dag er utbetalingene fra Lånekassen lagt opp slik at en får utbetalt penger i 10 av 12 måneder i året. Altså de 10 månedene du går på skole. Rett og rimelig ikke sant? I tillegg er det lagt opp slik at en får en større utbetaling på starten av hvert semester, dette for å finansiere kjøp av skolebøker. Så de åtte resterende månedene ligger utbetalingen fra Lånekassen på ca. 6200 kroner per måned.

Det er ikke mye penger for å si det sånt. Som sagt vil husleie ligge på ca. 4000. Strøm kommer i tillegg. Regner med ca. 500 kroner pr. mnd. der. Bor en et stykke unna universitet eller skolen kommer busskort i tillegg. Her ca. 400 kroner pr. mnd. Dersom du vil ha kontakt med omverdenen koster også dette penger. La oss tenke oss ca. 200 kroner pr. mnd. Og det er et lavt estimat.

Da blir regnestykket som følger:
Stipend: 6200 kroner
Husleie: -4000 kroner
Strøm: -500 kroner
Telefoni: -200 kroner
Buss: -400 kroner
----------------------------
Rest: 1100 kroner
===================

Da sitter en igjen med 1100 kroner. Dette skal dekke mat i en hel måned. Her er det selvfølgelig beregnet med at du ikke bruker en eneste krone på hverken alkohol eller andre utskeielser som kino, fotballkamp eller spise ute m.m.

Er dette riktig? Først sier regjeringen skal satse på de unge og studentene. Noe de forøvrig har sier stort sett hvert år og ekstra ettertrykkelig før hver valgkamp. Men jeg føler ikke at dette blir fulgt opp. Det har ikke blitt noe av hoppet for studenter som vi håper på hvert år. Samtidig økes ikke tilskuddene til høgskoler og universiteter i takt med de ønsker regjeringen selv kommer med.

Etter min mening bør tilskuddene både til universiteter og høgskoler økes samtidig som det bør gis mer i lån og stipend til studentene. Jeg mener også at en større del av lånet bør bli omgjort til stipend ved endt utdanning. Jeg studerer til master og blir å sitte igjen med ca. 300.000 kroner i gjeld etter endt utdanning. Dette kommer i tillegg til det jeg har av huslån pr. dags dato.

Min idealmodell vill vært slik:
Lån og stipend tilsvarende 2G. Tilsvarende 131.010 kroner. Mener samtidig at dette bør være fordelt over 12 måneder og ikke 10 måneder som i dag. Dette gir ca 11.000 kroner pr. mnd. I dag er det mange som er avhengige av å jobbe 100% stilling hele sommeren for å finansiere det påfølgende skoleåret. Har ikke studenter rett til ferie?

Av disse pengene bør i utgangspunktet 1G være stipend. 1G bør være lån som er behovsprøvd som i dag, av dette bør 1/2G omgjøres til stipend etter endt utdanning/bestått eksamen. Eksempelvis 5 års utdannelse vil da gi deg ca 160.000 i studiegjeld.

Slik jeg ser det i dag gjør ikke Lånekassen utdanning mulig, men mer umulig. De kan selvfølgelig ikke lastes for dette. Det trengs mer penger fra toppen av næringskjeden.

Dette er mine ideer. Kom gjerne med dine meninger.