Leser i VG i dag om en ambulasesjåfør som har kjørt motorvogn i påvirket tilstand. Dette har riktig nok skjedd på fritiden til sjåføren. Hele artikkelen kan leses her.
Som nevnt i artikkelen er utgangspunktet at dersom en har promille over 1,2 skal retten til å føre motorvogn inndras i minimum to år. Sjåføren i dette aktuelle tilfellet hadde 1,4 i promille, altså en promille over de føringer som er lagt på dette området. Således skulle førerkortet vært inndratt i minimum to år.
Men tingretten har her lagt til grunn at siden vedkommede er ambulansesjåfør, altså yrkessjåfør, bør inndragningen settes noe kortere da dette vil få store konsekvenser for domfelte.
Men er det ikke mer rimelig å anta at en yrkessjåfør bør være mer klar over de farer, og da spesielt en ambulasesjåfør, som kan forekomme ved promillekjøring? Det er etter min mening på sin plass å dømme like hardt om ikke strengere for yrkessjåfører som kjører med promille som den vanlige mann i gata.
Her er personer som faktisk er avhengig av førerkort for å kunne utøve sitt yrke, da bør de høyeste grad ikke utføre handlinger som kan ende i at førerkortet blir inndratt, altså at de blir arbeidsløse.
Her være seg det å være mer aktsom i trafikken, ikke kjøre over fastsatte fartsgrense og da ikke minst promillekjøring.
Det som er problemet her er at faktisk flere tingretter har et delt syn i denne saken. Noen tingretter har domsavsigelser som går mot det jeg måtte mene. Mens nå sist i VG tingretter som heller i motsatt retning. At siden de er yrkessjåfører og avhengige av førerkort bør de få en mildere straff.
Etter min mening er det viktig at tingrettene er i harmoni på dette punktet. Og at det ikke må ankes høyrere opp i rettssystemet for at en skal få en avklaring på det. Her kan en også risikere at lagmanssrettene har rundt om i landet har forskjellig syn på nettopp denne saken.
Er det ikke rimelig å kreve at en yrkessjåfør er mer klar over de farer som er i trafikken og således ved overtredelser bør straffes like hardt om ikke hardere?
torsdag 6. november 2008
onsdag 20. august 2008
Fagpersonell inn i domstolene.
Lesten en artikkel på Dagbladet sine nettsider, link finner du her.
Artikkelen bør leses først.
Det jeg kan se ut i fra artikkelen er at de to meddommerene i tingretten, som er personer oppnevnt av kommunen til å sitte som meddomere i flerdommersaker, er totalt uenig med fagdommeren. De kommer til to helt forskjellige konklusjoner. Mens de to meddommerene mener at NVS har opptredd aktomt når det gjelder sikringsarbeidet så mener fagdommerene at NVS har opptredd grovt uaktsomt. De er på hver sine ytterpunkter.
Ideen med meddommere i retten, at en skal dømmes av sine likemenn er forsåvidt god. Men når det kommer til slike saker som, etter min mening, krever en relativt høy faglig kompetanse til å vurdere så lar det seg ikke gjøre. Du er utdannet lærer og jobber på Frogner. Så skal du dømme i en sak og etter lover og forskrifter du har minimal eller ingen kjennskap til.
Det virker til tider som at en er tilbake i sofistenes tid, at den som var best til å overbevise var den som vant saken. Det ser ut som at lover og regler ikke legges til grunn for avgjørelser, vitnemål fra eksperter (Arbeidstilsynet) sees bort fra og legges liten vekt på.
Dette blir for meg ikke rett.
Artikkelen bør leses først.
Det jeg kan se ut i fra artikkelen er at de to meddommerene i tingretten, som er personer oppnevnt av kommunen til å sitte som meddomere i flerdommersaker, er totalt uenig med fagdommeren. De kommer til to helt forskjellige konklusjoner. Mens de to meddommerene mener at NVS har opptredd aktomt når det gjelder sikringsarbeidet så mener fagdommerene at NVS har opptredd grovt uaktsomt. De er på hver sine ytterpunkter.
Ideen med meddommere i retten, at en skal dømmes av sine likemenn er forsåvidt god. Men når det kommer til slike saker som, etter min mening, krever en relativt høy faglig kompetanse til å vurdere så lar det seg ikke gjøre. Du er utdannet lærer og jobber på Frogner. Så skal du dømme i en sak og etter lover og forskrifter du har minimal eller ingen kjennskap til.
Det virker til tider som at en er tilbake i sofistenes tid, at den som var best til å overbevise var den som vant saken. Det ser ut som at lover og regler ikke legges til grunn for avgjørelser, vitnemål fra eksperter (Arbeidstilsynet) sees bort fra og legges liten vekt på.
Dette blir for meg ikke rett.
tirsdag 13. mai 2008
Double Jeopardy
I dag leste jeg en artikkel hos nettavisen (tv2). Artikkelene finner du her.
Artikkelen bør leses før du leser innlegget.
Ideen med såkalt Double Jeopardy er at en ikke skal kunne bli dømt eller rettsforfulgt mer enn èn gang for en forbrytelse en har begått eller ikke. Enkelt oppsummert betyr det at dersom du raner en bank, blir frifunnet så kan du ikke rettsforfølges på nytt for den forbrytelsen. Det stiller seg annerledes når det gjelder anke m.m. Da en anke innebærer at den første avgjørelsen ikke blir gjort rettskraftig før en ankebehandling er gjort evt. før en ankesak er tatt opp til ny behandling.
Etter det jeg kan se av artikkelen så er her (jeg velger å omtale han som svensken) tidligere tiltalt for bedrageri og dobbeltdrap. Han ble således dømt for bedrageri men frikjent for dobbeltdrap. Dette er noe som er lovfesten i den europeiske menneskerettskonvensjonen som vi har pålagt oss selv å følge. Dette inkluderer selvfølgelig oså Sverige siden de er medlem av EU.
Så er det så enkelt at han ikke trenger å bekymre seg for straff?
Her må vi kanskje se på EMK (innkorporert via menneskerettsloven i Norge men også gjeldende for Sverige).
Art 4. Rett til ikke å bli stilt for retten eller straffet to ganger
Artikkel 2 snur derimot helt på flisa. Nå er ikke jeg så veldig godt kjent med det svenske rettsvesenet. Men vil anta at det er rimelig grunn til å tro at saken vil bli tatt opp til ny behandling dersom det skulle dukke opp nye rimelig viktige fellende bevis, i denne saken de to han angivelig skulle ha drept.
Vil ikke dette svekke litt av rettssikkerheten for perosner som er tiltalt, men blir frifunnet?
For å prøve å lage et illustrrende eksempel kan vi tenke oss følgende:
Du er tiltalt, hva er egentlig irrelevant her. Du blir frifunnet. Veldig fornøyd med det egentlig. Så finner påtalemyndighetene nye, som de mener er avgjørende, beviser. Du blir tiltalt på nytt. Ny belastning med ny rettssak. Du blir frifunnet. Nye bevis dukker opp osv.
Dette er ett veldig enkelt og ukomplisert eksempel.
Men, og her kommer "mennet", på den andre siden. De som blir tiltalt og funnet skyldig i forbrytelser de ikke har gjort. Dersom en skulle følge prinsippet om double jeopardy helt til det ekstreme som det gjøres tildels i amerikanske filmer (Film: Double Jeopardy) Der hovedrolleinnehaveren står fritt til å drepe mannen, som hun i utgangspunktet var uskyldig dømt for mordet på siden hun allerede er blitt dømt for drapet. Dersom punkt 2 ikke hadde kommet il anvendelse vil en vel ikke hatt noen bruk for gjenopptakelseskommisjonen m.m. En kunne vel kanskje tenkt at ved å ikke ha den, at en lente seg tilbake og mente at rettssystemet det er 100% vanntett. Hva kan gå galt når en har en dommer og to vanlige borgere som skal dømme i vanskelig straffesak?
Artikkelen bør leses før du leser innlegget.
Ideen med såkalt Double Jeopardy er at en ikke skal kunne bli dømt eller rettsforfulgt mer enn èn gang for en forbrytelse en har begått eller ikke. Enkelt oppsummert betyr det at dersom du raner en bank, blir frifunnet så kan du ikke rettsforfølges på nytt for den forbrytelsen. Det stiller seg annerledes når det gjelder anke m.m. Da en anke innebærer at den første avgjørelsen ikke blir gjort rettskraftig før en ankebehandling er gjort evt. før en ankesak er tatt opp til ny behandling.
Etter det jeg kan se av artikkelen så er her (jeg velger å omtale han som svensken) tidligere tiltalt for bedrageri og dobbeltdrap. Han ble således dømt for bedrageri men frikjent for dobbeltdrap. Dette er noe som er lovfesten i den europeiske menneskerettskonvensjonen som vi har pålagt oss selv å følge. Dette inkluderer selvfølgelig oså Sverige siden de er medlem av EU.
Så er det så enkelt at han ikke trenger å bekymre seg for straff?
Her må vi kanskje se på EMK (innkorporert via menneskerettsloven i Norge men også gjeldende for Sverige).
1. Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats domsmyndighet, for en straffbar handling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og rettergangsordningen i straffesaker i denne stat.
2. Bestemmelsene i forrige avsnitt skal ikke være til hinder for å gjenoppta en sak i samsvar med vedkommende stats lov og rettergangsordning i straffesaker, hvis det foreligger bevis for nye eller nyoppdagede omstendigheter eller hvis det i den tidligere rettergangen har vært en grunnleggende feil, som kunne påvirke utfallet av saken.
Artikkel 2 snur derimot helt på flisa. Nå er ikke jeg så veldig godt kjent med det svenske rettsvesenet. Men vil anta at det er rimelig grunn til å tro at saken vil bli tatt opp til ny behandling dersom det skulle dukke opp nye rimelig viktige fellende bevis, i denne saken de to han angivelig skulle ha drept.
Vil ikke dette svekke litt av rettssikkerheten for perosner som er tiltalt, men blir frifunnet?
For å prøve å lage et illustrrende eksempel kan vi tenke oss følgende:
Du er tiltalt, hva er egentlig irrelevant her. Du blir frifunnet. Veldig fornøyd med det egentlig. Så finner påtalemyndighetene nye, som de mener er avgjørende, beviser. Du blir tiltalt på nytt. Ny belastning med ny rettssak. Du blir frifunnet. Nye bevis dukker opp osv.
Dette er ett veldig enkelt og ukomplisert eksempel.
Men, og her kommer "mennet", på den andre siden. De som blir tiltalt og funnet skyldig i forbrytelser de ikke har gjort. Dersom en skulle følge prinsippet om double jeopardy helt til det ekstreme som det gjøres tildels i amerikanske filmer (Film: Double Jeopardy) Der hovedrolleinnehaveren står fritt til å drepe mannen, som hun i utgangspunktet var uskyldig dømt for mordet på siden hun allerede er blitt dømt for drapet. Dersom punkt 2 ikke hadde kommet il anvendelse vil en vel ikke hatt noen bruk for gjenopptakelseskommisjonen m.m. En kunne vel kanskje tenkt at ved å ikke ha den, at en lente seg tilbake og mente at rettssystemet det er 100% vanntett. Hva kan gå galt når en har en dommer og to vanlige borgere som skal dømme i vanskelig straffesak?
fredag 4. april 2008
Student - Kampen for overlevelse
I Norge er vi så heldige at et er gratis å gå på skole, til og med på universitet. Ser en bort fra ca. 800 kroner i semesteravgifter og rundt 10.000 kroner i bøker så er det faktiskt helt gratis. Og dette er jo kjempeflott, det skal ikke legges skjul på det. Her er vi nok veldig heldig i forhold til hvordan det f.eks er i USA.
I tillegg til at det er gratis å gå på skole i Norge så har en faktisk en statlig ordning med tilskudd til alle som studerer. Lånekassen gir stipend og lån til alle som skal ta høyere utdanning. Per dags dato utgjør dette 82.900 kroner i lån. Noe av det blir selvfølgelig omgjort til stipend når du har bestått eksamen.
Slik som de forskjellige regjeringene har lagt det opp de siste årene er det forventet at en skal studere 100%. Et studie skal være normert som en 8-4 jobb.
Desverre er det i dag slik at for de fleste er det nødvendig å ha en deltidsjobb i tillegg til studiene. For å si det ganske enkelt 82.900 kroner er ikke all verden når en skal betale både for mat, hus, strøm telefon m.m. i løpet av et helt år.
De fleste universiteter og høgskoler ligger i byer der det er press på boliger. Dette delvis på grunn av studentene selv. Her jeg bor, i Tromsø, er boliger meget høyt priset, både dersom en vil kjøpe og dersom en vil leie. Skal en leie en hybel/lelilighet i Tromsø og forvente å få en relativt grei standard må en ut med rundt 4000 kroner som et absolutt minimum. Da er ikke strøm inkludert.
I dag er utbetalingene fra Lånekassen lagt opp slik at en får utbetalt penger i 10 av 12 måneder i året. Altså de 10 månedene du går på skole. Rett og rimelig ikke sant? I tillegg er det lagt opp slik at en får en større utbetaling på starten av hvert semester, dette for å finansiere kjøp av skolebøker. Så de åtte resterende månedene ligger utbetalingen fra Lånekassen på ca. 6200 kroner per måned.
Det er ikke mye penger for å si det sånt. Som sagt vil husleie ligge på ca. 4000. Strøm kommer i tillegg. Regner med ca. 500 kroner pr. mnd. der. Bor en et stykke unna universitet eller skolen kommer busskort i tillegg. Her ca. 400 kroner pr. mnd. Dersom du vil ha kontakt med omverdenen koster også dette penger. La oss tenke oss ca. 200 kroner pr. mnd. Og det er et lavt estimat.
Da blir regnestykket som følger:
Stipend: 6200 kroner
Husleie: -4000 kroner
Strøm: -500 kroner
Telefoni: -200 kroner
Buss: -400 kroner
----------------------------
Rest: 1100 kroner
===================
Da sitter en igjen med 1100 kroner. Dette skal dekke mat i en hel måned. Her er det selvfølgelig beregnet med at du ikke bruker en eneste krone på hverken alkohol eller andre utskeielser som kino, fotballkamp eller spise ute m.m.
Er dette riktig? Først sier regjeringen skal satse på de unge og studentene. Noe de forøvrig har sier stort sett hvert år og ekstra ettertrykkelig før hver valgkamp. Men jeg føler ikke at dette blir fulgt opp. Det har ikke blitt noe av hoppet for studenter som vi håper på hvert år. Samtidig økes ikke tilskuddene til høgskoler og universiteter i takt med de ønsker regjeringen selv kommer med.
Etter min mening bør tilskuddene både til universiteter og høgskoler økes samtidig som det bør gis mer i lån og stipend til studentene. Jeg mener også at en større del av lånet bør bli omgjort til stipend ved endt utdanning. Jeg studerer til master og blir å sitte igjen med ca. 300.000 kroner i gjeld etter endt utdanning. Dette kommer i tillegg til det jeg har av huslån pr. dags dato.
Min idealmodell vill vært slik:
Lån og stipend tilsvarende 2G. Tilsvarende 131.010 kroner. Mener samtidig at dette bør være fordelt over 12 måneder og ikke 10 måneder som i dag. Dette gir ca 11.000 kroner pr. mnd. I dag er det mange som er avhengige av å jobbe 100% stilling hele sommeren for å finansiere det påfølgende skoleåret. Har ikke studenter rett til ferie?
Av disse pengene bør i utgangspunktet 1G være stipend. 1G bør være lån som er behovsprøvd som i dag, av dette bør 1/2G omgjøres til stipend etter endt utdanning/bestått eksamen. Eksempelvis 5 års utdannelse vil da gi deg ca 160.000 i studiegjeld.
Slik jeg ser det i dag gjør ikke Lånekassen utdanning mulig, men mer umulig. De kan selvfølgelig ikke lastes for dette. Det trengs mer penger fra toppen av næringskjeden.
Dette er mine ideer. Kom gjerne med dine meninger.
I tillegg til at det er gratis å gå på skole i Norge så har en faktisk en statlig ordning med tilskudd til alle som studerer. Lånekassen gir stipend og lån til alle som skal ta høyere utdanning. Per dags dato utgjør dette 82.900 kroner i lån. Noe av det blir selvfølgelig omgjort til stipend når du har bestått eksamen.
Slik som de forskjellige regjeringene har lagt det opp de siste årene er det forventet at en skal studere 100%. Et studie skal være normert som en 8-4 jobb.
Desverre er det i dag slik at for de fleste er det nødvendig å ha en deltidsjobb i tillegg til studiene. For å si det ganske enkelt 82.900 kroner er ikke all verden når en skal betale både for mat, hus, strøm telefon m.m. i løpet av et helt år.
De fleste universiteter og høgskoler ligger i byer der det er press på boliger. Dette delvis på grunn av studentene selv. Her jeg bor, i Tromsø, er boliger meget høyt priset, både dersom en vil kjøpe og dersom en vil leie. Skal en leie en hybel/lelilighet i Tromsø og forvente å få en relativt grei standard må en ut med rundt 4000 kroner som et absolutt minimum. Da er ikke strøm inkludert.
I dag er utbetalingene fra Lånekassen lagt opp slik at en får utbetalt penger i 10 av 12 måneder i året. Altså de 10 månedene du går på skole. Rett og rimelig ikke sant? I tillegg er det lagt opp slik at en får en større utbetaling på starten av hvert semester, dette for å finansiere kjøp av skolebøker. Så de åtte resterende månedene ligger utbetalingen fra Lånekassen på ca. 6200 kroner per måned.
Det er ikke mye penger for å si det sånt. Som sagt vil husleie ligge på ca. 4000. Strøm kommer i tillegg. Regner med ca. 500 kroner pr. mnd. der. Bor en et stykke unna universitet eller skolen kommer busskort i tillegg. Her ca. 400 kroner pr. mnd. Dersom du vil ha kontakt med omverdenen koster også dette penger. La oss tenke oss ca. 200 kroner pr. mnd. Og det er et lavt estimat.
Da blir regnestykket som følger:
Stipend: 6200 kroner
Husleie: -4000 kroner
Strøm: -500 kroner
Telefoni: -200 kroner
Buss: -400 kroner
----------------------------
Rest: 1100 kroner
===================
Da sitter en igjen med 1100 kroner. Dette skal dekke mat i en hel måned. Her er det selvfølgelig beregnet med at du ikke bruker en eneste krone på hverken alkohol eller andre utskeielser som kino, fotballkamp eller spise ute m.m.
Er dette riktig? Først sier regjeringen skal satse på de unge og studentene. Noe de forøvrig har sier stort sett hvert år og ekstra ettertrykkelig før hver valgkamp. Men jeg føler ikke at dette blir fulgt opp. Det har ikke blitt noe av hoppet for studenter som vi håper på hvert år. Samtidig økes ikke tilskuddene til høgskoler og universiteter i takt med de ønsker regjeringen selv kommer med.
Etter min mening bør tilskuddene både til universiteter og høgskoler økes samtidig som det bør gis mer i lån og stipend til studentene. Jeg mener også at en større del av lånet bør bli omgjort til stipend ved endt utdanning. Jeg studerer til master og blir å sitte igjen med ca. 300.000 kroner i gjeld etter endt utdanning. Dette kommer i tillegg til det jeg har av huslån pr. dags dato.
Min idealmodell vill vært slik:
Lån og stipend tilsvarende 2G. Tilsvarende 131.010 kroner. Mener samtidig at dette bør være fordelt over 12 måneder og ikke 10 måneder som i dag. Dette gir ca 11.000 kroner pr. mnd. I dag er det mange som er avhengige av å jobbe 100% stilling hele sommeren for å finansiere det påfølgende skoleåret. Har ikke studenter rett til ferie?
Av disse pengene bør i utgangspunktet 1G være stipend. 1G bør være lån som er behovsprøvd som i dag, av dette bør 1/2G omgjøres til stipend etter endt utdanning/bestått eksamen. Eksempelvis 5 års utdannelse vil da gi deg ca 160.000 i studiegjeld.
Slik jeg ser det i dag gjør ikke Lånekassen utdanning mulig, men mer umulig. De kan selvfølgelig ikke lastes for dette. Det trengs mer penger fra toppen av næringskjeden.
Dette er mine ideer. Kom gjerne med dine meninger.
Totalpris ved kjøp av subsidiert mobiltelefon.
I dag er teleselskapene som tilbyr subsidierte telefoner pålagt å opplyse om totalpris i løpet av avtaletiden (bindingstiden). Eksempelvis dersom en telefon koster 1 krone, men abonnementet koster 200 kroner pr.mnd så blir totaltprisen (1 kr) + (12x200kr) = 2401 kroner.
Nå nylig er det blitt populært med en ny måte å subsidiere telefoner på. Her kan en se på tele2 champion som et eksempel. Det er et abonnement med lave ringepriser og i utgangspunktet ingen månedsavgift. Tidligere har det ikke vært mulig å "binde" seg til dette abonnementet for å få subsidiert telefon.
Men nå har tele2 lansert muligheten for subsisidert telefon mot at du som kunde betaler månedspris på abonnementet. Her er den vanlige månedsprisen enten 100 eller 200 kroner.
Tar en utgangspunkt i regnestykket lengre opp så blir totalprisen på telefonen 2401 kroner.
MEN, og her kommer men`et mitt. Tele2 Champion har i sine abonnementsbetingelser en bestemmelse om minimumsdebitering. Dette er minsteebløpet du MÅ betale hver måned dersom du ikke ringer over det aktuelle beløpet. På tele2 champion er dette beløpet for øyeblikket 99 kroner. Dersom du ringer for over 99 kroner pr. mnd så er egentlig ikke dette en aktuell problemstilling for deg. Men det er prinsippet. Skjulte utgifter ejg vil frem til.
Så dersom en kjøper en telefon til 1 krone fra tele2 med 200 kroner i abonnementspris pr. mnd. og lar den ligge i 12 mnd til avtaletiden er over så koster ikke telefonen 2401 kroner. Prisen har da havnet på 3589 kroner. For dersom du ikke bruker telefonen må du likevel betale 99 kroner pr. mnd like forbanna vel.
Er ikke dette noe som bør være bedre opplyst om, at det ligges inn i totalprisen på telefonen. For dette er utgifter du ikke kommer unna uansett.
Nå nylig er det blitt populært med en ny måte å subsidiere telefoner på. Her kan en se på tele2 champion som et eksempel. Det er et abonnement med lave ringepriser og i utgangspunktet ingen månedsavgift. Tidligere har det ikke vært mulig å "binde" seg til dette abonnementet for å få subsidiert telefon.
Men nå har tele2 lansert muligheten for subsisidert telefon mot at du som kunde betaler månedspris på abonnementet. Her er den vanlige månedsprisen enten 100 eller 200 kroner.
Tar en utgangspunkt i regnestykket lengre opp så blir totalprisen på telefonen 2401 kroner.
MEN, og her kommer men`et mitt. Tele2 Champion har i sine abonnementsbetingelser en bestemmelse om minimumsdebitering. Dette er minsteebløpet du MÅ betale hver måned dersom du ikke ringer over det aktuelle beløpet. På tele2 champion er dette beløpet for øyeblikket 99 kroner. Dersom du ringer for over 99 kroner pr. mnd så er egentlig ikke dette en aktuell problemstilling for deg. Men det er prinsippet. Skjulte utgifter ejg vil frem til.
Så dersom en kjøper en telefon til 1 krone fra tele2 med 200 kroner i abonnementspris pr. mnd. og lar den ligge i 12 mnd til avtaletiden er over så koster ikke telefonen 2401 kroner. Prisen har da havnet på 3589 kroner. For dersom du ikke bruker telefonen må du likevel betale 99 kroner pr. mnd like forbanna vel.
Er ikke dette noe som bør være bedre opplyst om, at det ligges inn i totalprisen på telefonen. For dette er utgifter du ikke kommer unna uansett.
fredag 28. mars 2008
I dag sprakk det.
I dag følte jeg at det var på tide å si noe. Jeg har lenge fulgt med på det som skjer når det gjelder det å bekjempe piratkopiering og ulovlig fildeling.
Med piratkopiering mener jeg da kopiering av rettighetsbelagt materiale med tanke på å dele det videre, altså ulovlig fildeling.
Dette inkluderer ikke sikkerhetskopiering til eget bruk og fildeling av lovlig materiale.
I dag var en av de viktigste sakene i nyhetsbildet, etter min mening, saken om Advokatfirmaet Simonsen, som er engasjert av NVF, Norsk Videogramforening. Advokatfirmaet er engasjert for å bekjeme ulovlig fildeling av piratkopiert rettighetsbelagt materiale. Her da materiale som kommer inn under NVF sine medlemmer.
Forsåvidt greit det, her er det noe som er ulovlig. Og dette skal selvfølgelig straffeforfølges etter norsk lov. Uansett hvor vanlig det blir ansett som.
Men det er metoden som skremmer meg. I artikkelene om saken, disse kan leses både på digi.no, db.no og itavisen.no, fortelles det at Simonsen har fått tillatelse fra DataTilsynet til å drive overvåking av fildelere på nettet.
Dersom dette stemmer er det noe som helt og holdent bryter med alt jeg har trodd om DataTilsynet. Et tilsyn som jeg trodde var der for å forsvare våre rettigheter når det kommer til personvern. Her har de etter min mening blottlagt alt som kan minne om prisnsipper når det kommer til personvern og informasjonssikkerhet.
Jeg mener at de som skal drive med etterforskning i Norge er Politiet. Politiet skal innhente beviser for så eventuelt gjøre en vurdering om det skal taes ut en påtale eller ikke.
Her kan det, etter min mening, virke som DataTilsynet har gitt ett privat firma tillatelse til å drive etterforskning. Forsåvidt ikke galt å drive etterforskning, men når de blir, som "privatperson", gitt tilgang til hele nettet. Dette syns jeg er skremmende.
I dag må en ha en rettslig kjennelse for å drive med telefonavlytting. Det ble kjempestor ståhei når redningsselskapet hadde overvåket ansattes e-post, det samme skjedde når det viste seg at HP hadde drevet samme praksis i USA.
Så leser jeg plutselig her at et privat firma har fått tilgang og oversikt over hva jeg driver med på nettet, jeg føler meg krenket.
Med piratkopiering mener jeg da kopiering av rettighetsbelagt materiale med tanke på å dele det videre, altså ulovlig fildeling.
Dette inkluderer ikke sikkerhetskopiering til eget bruk og fildeling av lovlig materiale.
I dag var en av de viktigste sakene i nyhetsbildet, etter min mening, saken om Advokatfirmaet Simonsen, som er engasjert av NVF, Norsk Videogramforening. Advokatfirmaet er engasjert for å bekjeme ulovlig fildeling av piratkopiert rettighetsbelagt materiale. Her da materiale som kommer inn under NVF sine medlemmer.
Forsåvidt greit det, her er det noe som er ulovlig. Og dette skal selvfølgelig straffeforfølges etter norsk lov. Uansett hvor vanlig det blir ansett som.
Men det er metoden som skremmer meg. I artikkelene om saken, disse kan leses både på digi.no, db.no og itavisen.no, fortelles det at Simonsen har fått tillatelse fra DataTilsynet til å drive overvåking av fildelere på nettet.
Dersom dette stemmer er det noe som helt og holdent bryter med alt jeg har trodd om DataTilsynet. Et tilsyn som jeg trodde var der for å forsvare våre rettigheter når det kommer til personvern. Her har de etter min mening blottlagt alt som kan minne om prisnsipper når det kommer til personvern og informasjonssikkerhet.
Jeg mener at de som skal drive med etterforskning i Norge er Politiet. Politiet skal innhente beviser for så eventuelt gjøre en vurdering om det skal taes ut en påtale eller ikke.
Her kan det, etter min mening, virke som DataTilsynet har gitt ett privat firma tillatelse til å drive etterforskning. Forsåvidt ikke galt å drive etterforskning, men når de blir, som "privatperson", gitt tilgang til hele nettet. Dette syns jeg er skremmende.
I dag må en ha en rettslig kjennelse for å drive med telefonavlytting. Det ble kjempestor ståhei når redningsselskapet hadde overvåket ansattes e-post, det samme skjedde når det viste seg at HP hadde drevet samme praksis i USA.
Så leser jeg plutselig her at et privat firma har fått tilgang og oversikt over hva jeg driver med på nettet, jeg føler meg krenket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)